Trender i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet i Norge 2021

Diagram
Artikkelforfatter: Randi Mørk
Position: Fagsjef
E-mail: Randi.Mork@finansnorge.no
Organization: Finans Norge
Udgave:
2, 2022
Språk: Norsk
Kategori:

Markedsutvikling i 2021 for alle livprodukter samlet

Det ble i 2021 innbetalt i overkant av 133 milliarder kroner til livsforsikrings- og pensjonsprodukter hos medlemmene i Finans Norge. På samme tid i 2020 var innbetalt premie på 104 milliarder kroner og i 2019 på 109 milliarder kroner. Innbetalinger til tjenestepensjonsavtaler for ansatte i privat og kommunal sektor utgjorde 79 prosent av de samlende premieinnbetalingene i 2021, noe som tilsvarer 104 milliarder kroner.

Figuren under viser markedsandeler basert på innbetalt premie for selskapene som solgte liv- og pensjonsprodukter i 2021.

 

 

I 2021 sto de seks største selskapene for 89 prosent av den totale premien, mens de i 2020 sto for 86 prosent. Figuren under viser markedsandelene for de øvrige selskapene i fjor.

 

I figuren under vises premieutviklingen de siste årene for de ulike produkttypene innen livsforsikring og pensjon.

 

Innbetalt premie til livsforsikrings- og pensjonsprodukter er i økende grad knyttet til avtaler med investeringsvalg. I 2010 utgjorde innbetalt premie til produkter med investeringsvalg 21 prosent, mens innbetaling til slike produkter ved utgangen av 2021 sto for 41 prosent av den totale premien. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2020, som i stor grad følger av økt innbetalt premie for kommunal tjenestepensjon (uten investeringsvalg) i 2021. I perioden 2010-2021 er det særlig innbetalinger til innskuddspensjonsordninger med investeringsvalg som har påvirket premieandelen for investeringsvalgsprodukter. Ved utgangen av 2021 var 83 prosent av innbetalt premie til private tjenestepensjonsordninger tilknyttet avtaler med investeringsvalg. Til sammenligning utgjorde denne andelen 39 prosent i 2010.

Figuren under viser hvordan innbetalt premie for de ulike produkttypene fordelte seg på produkter med og uten investeringsvalg i 2021.

 

 

De samlede forsikringsforpliktelsene for Finans Norges medlemsselskaper utgjorde ved utgangen av 2021 om lag 1 716 milliarder kroner. Dette er en økning i de samlede forpliktelsene på 11 prosent sammenlignet med året før. De totale forpliktelsene omfatter tall fra livselskapene og skadeselskapene som selger livsforsikringsprodukter.

 

Forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat og kommunal sektor utgjorde ved årsskiftet 90 prosent av de totale forpliktelsene. I figuren under vises utviklingen i forpliktelsene de siste årene fordelt på ulike produkttyper.

 

 

Forsikringsforpliktelsene er fremdeles i det vesentligste knyttet til produkter uten investeringsvalg, og ved utgangen av 2021 utgjorde slike produkter 68 prosent av de totale forpliktelsene. Produkter med investeringsvalg utgjorde ved årsskiftet i overkant av 556 milliarder kroner i forpliktelser, en økning på 21 prosent sammenlignet med året før. På samme tid var forsikringsforpliktelsene knyttet til produkter uten investeringsvalg på om lag 1 160 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 7 prosent sammenlignet med 2020.

Den samlede forvaltningskapitalen i norske livselskaper var ved utgangen av 2021 på 2 002 milliarder kroner, hvilket tilsvarer en økning på 10 prosent fra samme periode året før. Selskapsporteføljen sto for 8,3 prosent av den samlede forvaltningskapitalen, tilsvarende 165 milliarder kroner. Til forvaltning i kollektivporteføljen og investeringsvalgsporteføljen hadde livsforsikringsselskapene ved utgangen av 2021 henholdsvis 1 280 milliarder kroner og 557 milliarder kroner.

Det fremkommer i figuren under hvordan den samlede forvaltningskapitalen har fordelt seg mellom ulike aktivaklasser de seneste tre årene. Eiendom ligger hovedsakelig i kategorien «Datterforetak med mer».

 

 

I figuren under vises det hvordan forvaltningskapitalen i de ulike underporteføljene er fordelt mellom de ulike aktivaklassene i 2021.

 

 

I 2021 utbetalte Finans Norges medlemmer 43 milliarder kroner i alders-, AFP og etterlattepensjon fra individuelle og kollektive pensjonsordninger, en økning på 7 prosent sammenlignet med 2020. Av disse utbetalingene sto privat kollektiv pensjon for 17,3 milliarder kroner og kommunal kollektiv pensjon for 20,4 mrd. kroner.

Videre utgjorde engangsutbetalinger av dødsfallskapital fra individuelle kapitalforsikringer og gruppelivsforsikringer 3,9 milliarder kroner, hvorav gruppelivsforsikringer utgjorde 69 prosent.

Om lag 1,6 milliarder kroner ble utbetalt i uførekapital fra individuelle kapitalforsikringer og gruppelivsforsikringer. Dette var en nedgang på 9 prosent sammenlignet med året før. I samme periode ble det utbetalt 9 milliarder kroner i uførepensjon fra individuelle og kollektive pensjonsordninger.

Figuren under viser hvordan uførepensjonsutbetalinger fordeles mellom ulike type ordninger.

 

Tjenestepensjon i privat sektor

Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger alle arbeidsgivere i privat sektor å opprette pensjonsordninger for sine ansatte. Private tjenestepensjonsordninger skal etableres som enten ytelsesbasert, innskuddsbasert eller hybridordning, og loven fastsetter minimumskrav til utformingen av tjenestepensjonsordningene. En hybridordning (alderspensjon etter lov om tjenestepensjon) har egenskaper fra både ytelsesordninger og innskuddsordninger, og ble innført i 2014.

Det var ved utgangen av 2021 om lag 1,6 millioner medlemmer i private tjenestepensjonsordninger i Norge med aktiv opptjening av alderspensjonsrettigheter. Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er i dag dominerende innen privat tjenestepensjon og det er nå i underkant av 1,5 millioner medlemmer i slike ordninger. På samme tid har 24 400 privat ansatte aktiv alderspensjonsopptjening i ytelsesordninger og 49 500 i hybridordninger.

Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer i private tjenestepensjonsordninger med aktiv opptjening av alderspensjon fordelt mellom de ulike pensjonsordningene i privat sektor fra 2005 og frem til i dag.

 

For 2021 skal bedriftene ha innbetalt en andel av lønn fra 1G til 12 G for medlemmer i innskuddspensjonsordninger, med maksimal ramme på 7 prosent. I tillegg har det vært åpnet for å kunne foreta innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1G og 12 G. Grunnbeløpet G utgjorde pr. 01.05.2021 kr. 106 399 og justeres 1. mai hvert år.

Fra 2022 er det obligatorisk for arbeidsgivere å gi de ansatte pensjonsopptjening fra første lønnskrone. Det er samtidig innført endrede regler for hvem som skal inkluderes i tjenestepensjonsordningene. Bedriftene må innen utgangen av juni 2022 ha tilpasset sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Ved utgangen av 2021 var 24 prosent av medlemmene i innskuddspensjonsordninger omfattet av minimumsordninger etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette utgjør 371 300 medlemmer. Med minimumsordning menes ordninger der det ble innbetalt innskudd på 2 % av lønn mellom 1G og 12G.

Om lag 3 prosent av medlemmene i innskuddsordninger var ved utgangen av 2021 med i ordninger med maksimale sparesatser, det vil si ordninger med 7 prosent innskudd fra første krone for lønn opp til 12 G og 18,1 prosent innskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. Dette innebærer at 46 400 arbeidstakere var medlem i ordninger med maksimale sparesatser pr. 31.12.2021. Til sammenligning var antallet i slike ordninger 44 700 medlemmer året før.

I 2021 hadde 36 prosent av arbeidstakerne i privat sektor medlemskap i innskuddspensjonsordninger med innskudd fra første krone. Dette innebærer 510 500 ansatte, mot 491 540 medlemmer i 2020 og 437 200 medlemmer i 2019.

Figurene under viser innskuddsnivåer for ansatte med innskuddsordninger ved utgangen av 2021 for henholdsvis innskudd fra første krone og fra 1 G.

 

 

Den totale innbetalte premien i privat tjenestepensjon i 2021 var i underkant av 46 milliarder kroner, hvilket er en økning på 8 prosent sammenlignet med året før. Innbetalingene til innskuddsbaserte pensjonsordninger fortsetter å øke, og utgjorde ved utgangen av fjoråret 80 prosent av innbetalingene til private tjenestepensjonsordninger.

Totalt ble det innbetalt nesten 37 milliarder kroner til innskuddsbaserte ordninger i fjor, mens premieinnbetalinger for de ytelsesbaserte ordningene utgjorde i overkant av 5 milliarder kroner. Innbetalingene til hybridpensjonsordninger var ved årsskiftet på 2 milliarder kroner, en økning på 12 prosent fra året før. I tillegg ble det innbetalt 1,8 milliarder kroner for uførepensjonsdekninger etter tjenestepensjonsloven.

Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie for privat tjenestepensjon de siste årene.

 

De samlede forsikringsforpliktelsene for tjenestepensjon i privat sektor var ved utgangen av 2021 på 854 milliarder kroner, mot 768 milliarder kroner i 2020 og 707 milliarder kroner i 2019.

Figuren under viser hvordan forsikringsforpliktelser for de ulike private tjenestepensjonsordningene har utviklet seg de siste årene.

 

Forpliktelsene for aktive ytelsesbaserte ordninger er redusert med 4 prosent i 2021, og utgjorde ved årsskiftet om lag 54 milliarder kroner. Tilsvarende har pensjonskapitalen tilknyttet aktive innskuddsbaserte ordninger steget med 21 prosent siste året. Livselskapenes forpliktelser for aktive innskuddsordninger utgjorde pr. 31.12.2021 i overkant av 270 milliarder kroner, mot 223 milliarder året før.

Forsikringsforpliktelser tilknyttet alderpensjon og uførepensjon etter tjenestepensjonsloven har økt med henholdsvis 50 prosent og 16 prosent gjennom 2021, og samlet utgjør disse forsikringsforpliktelsene nå 15,6 milliarder kroner. Alderspensjonsforpliktelsene alene utgjør nå 7,7 milliarder kroner mot 5,1 milliarder kroner i 2020 og 3 milliarder kroner i 2019. Selv om alderspensjonsforpliktelsene tilknyttet hybridordninger har økt de siste årene, utgjør de imidlertid mindre enn 1 prosent av de samlede forsikringsforpliktelsene for privat tjenestepensjon.

Livsforsikringsselskapenes forpliktelser knyttet til fripoliser, pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er økende, og ved utgangen av 2021 utgjorde disse i underkant av 515 milliarder kroner. Dette er en økning på 8 prosent fra året før. Fripoliser er oppsparte pensjonsrettigheter fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i et tidligere arbeidsforhold eller hvis arbeidsgiver har redusert eller omdannet tjenestepensjonsordningen. Pensjonskapitalbevis og pensjonsbevis er tilsvarende fra henholdsvis innskuddsbasert tjenestepensjon og hybridordninger.

Fripoliserettighetene omfatter 357 milliarder kroner, en økning på 4 prosent fra 2020. Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Dette gjelder kun for alderspensjonsrettigheter. Ved utgangen av 2021 utgjorde fripoliser med investeringsvalg 21 milliarder kroner. Dette er en økning på 13 prosent sammenlignet med året før.

Antall pensjonskapitalbevis har økt betraktelig de siste årene, da pensjonskapitalbevis blant annet blir utstedt når en arbeidstaker slutter i en bedrift med innskuddspensjonsordning. Ved utgangen av 2021 var det om lag 1,2 millioner pensjonskapitalbevis, ekskl. pensjonskapitalbevis innenfor egen pensjonskonto.

Egen pensjonskonto ble innført fra 2021 og gjelder for ansatte i private bedrifter med innskuddspensjonsordninger. Arbeidstakere får samlet sin nåværende og tidligere pensjonsopptjening fra innskuddsordninger på et sted. Det er mulig å reservere seg fra en slik sammenslåing samt at noen typer pensjonskapitalbevis ikke kan inngå i egen pensjonskonto.

Figuren under viser antall pensjonskapitalbevis innenfor og utenfor egen pensjonskonto ved utgangen av 2021 for hele det norske markedet.

 

 

Individuell pensjonssparing[1]

 

 

 

Mange vil kunne ha behov for å spare ekstra til pensjon utover de oppsparinger som skjer gjennom folketrygden og hos arbeidsgiver. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller som kun har tjenestepensjonsordninger tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon.

Det ble i november 2017 innført en ny individuell pensjonsspareordning med skattefradrag (IPS) i Norge for å stimulere til økt privat pensjonssparing. Ordningen erstattet den tidligere IPS-ordningen fra 2008. Med 2017-ordningen ble det innført skattesymmetri i skattesatsene for fradrag og beskatning ved uttak. Sparing i IPS kan tilbys via banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. IPS som tilbys via livsforsikringsforetak må inneholde et forsikringselement.

Det ble i 2021 innbetalt i underkant av 3 milliarder kroner til IPS-avtaler i Norge, basert på tall fra Finans Norge og Verdipapirfondenes Forening. Ved utgangen av 2021 hadde om lag 182 000 nordmenn opprettet IPS-avtaler.

Maksimalt sparebeløp for IPS-ordningen var i 2021 begrenset til maksimalt 40 000 kroner i året, mens årlig maksimalt sparebeløp for inntektsåret 2022 er redusert til 15 000 kroner pr. år.

I 2021 var gjennomsnittlig sparebeløp i overkant av 21 000 kroner. Det gjennomsnittlige innbetalte sparebeløpet øker med alder, og i 2021 var det personer over 60 år som sparte mest i IPS. Denne gruppen sparte i gjennomsnitt ca. 33 000 kr i fjor.

Figuren under viser hvordan gjennomsnittlig sparebeløp fordelte seg mellom de ulike aldersgruppene for kvinner og menn i 2021.

 

Det er nå oppspart en samlet pensjonsbeholdning på 13,3 milliarder kroner i IPS-avtaler, hvorav 7,3 milliarder kroner står i IPS-avtaler inngått via norske livselskaper i Finans Norge. Ved utgangen av 2021 var 57 prosent av pensjonsbeholdningen knyttet til avtaler inngått av menn. Dette tilsvarer en pensjonsbeholdning på 7,6 milliarder kroner for menn, mens samlet har kvinner spart opp en pensjonsbeholdning på 5,7 milliarder kroner.  

Figuren under viser utviklingen i pensjonsbeholdningen siden innføringen av IPS.

Denne artikkelen er basert på tallgrunnlag fra Finans Norges medlemsselskaper, jf.

https://www.finansnorge.no/statistikk/livsforsikring/, dersom annet ikke er presisert.

 

[1] Tallene under dette punktet omfatter IPS-avtaler hos Finans Norges medlemmer samt medlemmene i Verdipapirfondenes forening